Reiseblogg fra Travellerspoint

Jeg har endelig fått meg en storebror!:)

I går kveld la mamma seg tidlig, så jeg ble sittende ute på verandaen på hotellet for å lese. Det som er så fantastisk med dette stedet er at folk prater. Her kan du være venne-løs og alene når du kommer, og dra igjen med mail-adressene til en bande med kule folk fra hele verden.

Det er en gutt som jobber her på hotellet som er super ålæit, og det var han som kom og holdt meg med selskap i går kveld. Vi satt i flere timer og bare pratet om alt og ingenting. Han er 24år og bor i Siem Reap bare for å jobbe. Arbeidsdagen hans er fra syv om morningen til ti om kvelden, hver eneste dag. Alle pengene han tjener i måneden (Mindre enn jeg tjente på en dag på H&M), sender han hjem til foreldrene og familien sin. Ikke en eneste slant bruker han på seg selv. Han bor på et knøttlite rom her på hotellet, sammen med 2 andre. Han må fortsette å sende penger til familien helt til de dør, og etter det må han forsørge sin egen familie, hvis han får en. Fremtiden hans er helt lik som hverdagen. Jobbe hele dagen, tjene penger til å overleve. Han drømmer om å få jobbe i et land hvor han kan tjene mer penger, og hans aller største drøm er å være sjef på et hotell. Hvis han klarer å tjene litt ekstra kan han reise hjem til familien sin en gang i året, og dit inviterte han meg til å være med!

Han sa han ville vise meg landsbyen sin. Han kunne betale bussbilletten min (som han mest sannsynlig absolutt ikke har råd til) og jeg skulle få bo og spise gratis hjemme hos familien hans. Jeg viste han bilder av familien min, og han fant fort ut at jeg ikke hadde noen bror. Jeg måtte ta han i hånden og love at han kunne få være broren min, så nå er den etterlengtede storebroren endelig i boks!

Jeg klarer på en måte å forstå hvordan hans liv og hverdag er. Han er en gutt ikke så langt fra meg i alder. Selv om vi har forskjellige drømmer om fremtiden, så vil vi på en måte noe av det samme. At han er heldig i forhold til en gjennomsnittelig person i Kambodsja er umulig for meg å forstå. Han har aldri fri, han kan aldri kjøpe noe til seg selv, han kommer mest sannsynlig aldri til å oppnå drømmen sin og han kommer nok aldri til å få reise ut av Kambodsja. At han likevel ser positivt på dagene som går forbi og dagene som kommer imponerer og fascinerer meg utrolig mye. Tanken på at flesteparten av Kambodsjas befolkning har det verre enn han klarer jeg ikke forstå. Jeg vet at det er sånn. Men deres virkelighet er så fjern fra min, at jeg ikke klarer å skjønne at det faktisk er deres virkelighet. Kanskje etter hvert, når jeg har vært her lengre.

Jeg har i alle fall fått meg en ny venn og en ny bror. Han tuller om alt, smiler og ler, og er alltid i godt humør. At vi har noe å lære av disse menneskene er det ingen tvil om!

Skrevet av martevjen 01:21

Send via e-postFacebookStumbleUpon

Innholdsfortegnelse

Kommentarer

Å, på tide å presentere han for oss Marte?
Endelig en bror i familien :D

fra Vilde

Heia Marte ! så fint det var å lese om erfaringene dine! Også litt trist og overraskende å høre om hjemlengsel og savn. Dette vil helt sikkert normalisere seg etterhvert, og ukene vil fly avsted! Gleder meg til å høre litt flere detaljer fra mamma, om turen hennes og ditt " nye "liv ! Tenker masse på deg, du er jammen så langt borte, atte !Du får sende et livstegn i ny og ne til en mormor som følger med ! Ta godt vare på deg selv, Marte ! Kjempeklem fra meg

fra Karen-Else Holst-Larsen

Denne blogg innlegg er nå stengt for kommentar for de som ikke er medlem av Travellerspoint. Hvis du er medlem kan du logge inn for å reagere.

Enter your Travellerspoint login details below

( Hva er dette? )

Hvis du ikke er Travellerspoint medlem kan du gratis bli medlem.

Bli medlem av Travellerspoint