Reiseblogg fra Travellerspoint

Etter en uke hjemmefra

sitter jeg og sutrer som en utakknemmelig dritt

Våknet opp og tenkte Eeerlend! Har vært borte i nøyaktig en uke i dag, og vil allerede hjem til kjæresten. Snakk om å være tøff, reise til andre siden av kloden, og så etter en uke ville hjem igjen til sin kjære. Så da lå jeg der da, dro på mine nitten år, og følte meg som fem. Så etter litt furting og sutring og mye overtalelse av meg selv for å faktisk gidde å stå opp, satte jeg foten ut av sengen (tydeligvis feil fot), og følte meg svimmel øyeblikkelig. Forventet vel at det skulle komme en dag, men selvfølgelig måtte det komme denne dagen som begynte så flott. At kroppen reagerer litt på en overgang på ca 50-60 grader (Norge- Kambosdja) er kanskje ikke så rart.

Jeg følte meg som en slapp vaskemopp, men lot mamma dra med meg til sentrum, med lovnader om massasje og aircondition. Turen til sentrum (10min) føltes ut som en mil, men mamma ville gå i stedet for å betale 5, 5kr for en tuktuk, så da ble det slik. Massasjen kom og gikk uten noen særlig forbedring i formen. Så gikk vi for å spise, hjalp ikke særlig, før vi tok tuktuk hjem (hvis ikke måtte hun ha båret meg hjem, noen hun ikke var villig til).

Da jeg endelig fikk dratt vaskemopp-kroppen min opp i sengen slo kjærestesavnet meg enda en gang midt i fleisen. Jeg sovnet krøllet sammen som en klump med tårer i øyekroken, en mage som ikke helt vil godta bakteriefloraen her, svimmel og slapp som en mopp. Når jeg igjen våknet skulle mamma straks dra, og det ble et tårevått farvell før hun klatrer opp i tuktuken sin og satte av gårde med kursen mot Bangkok (ikke hele veien med tuktuk altså!). Så satt jeg her da, ensom og alene. Sippet igjen som en femåring fordi mamma dro, og så enda litt til fordi jeg savnet Erlend sånn. Så begynte det å regne..

Nå sitter jeg her, på en hard trebenk. Fremdeles svimmel, ensom og sutrete. Har bestemt meg for å ta meg sammen i løpet av kvelden, har bare ikke kommet så langt. Er så mange som sier jeg er tøff som gjør dette alene, kanskje jeg er tøff i morgen, men har i hvert fall ikke vært så tøff i trynet i dag. Min nye bror (som har 100 flere ting å klage over enn meg) klappet meg forsiktig på skulderen isted og sa ”It’s ok. Mummy told me to take care of you. She is sad, but it’s ok. I’ll take care of you”. Og han har så rett, så rett. Det er kanskje ikke ok akkurat nå, men det kommer til å bli. Har sikkert flere kjipe dager i møte, men sikkert utrolig mange bra også. Gleder meg til å komme i gang med jobbing, og selv om dagen i dag har vært dritt, så håper jeg kjærestesavn og hjemmelengsel gir seg etter hvert, hvis ikke kan dere regne med å få se meg snart igjen;)

sipp.jpg

(slapp av papps, det er ikke det nye kameraet mitt som tar så dårlig bilder, det er pcen)

Skrevet av martevjen 05:47

Send via e-postFacebookStumbleUpon

Innholdsfortegnelse

Kommentarer

He he Marte. Bra det ikke er bare gode dager. Tenk så kjedelig det hadde vært!! Når du har hatt en nedtur kommer det bestandig en opptur. Gled deg til den...

fra Geir-Harald

Stakar lille marte-mor. det årnæ' shæ<3

fra Vilde

Det er de dårlige dagene man vokser mest på, har jeg hørt. Og i tillegg får man på dårlige dager luksusen av å glede seg til man får bedre dager.

Dette klarer du helt fint, Marte, du er blant de aller tøffeste jeg vet om, iallefall!

Gleder meg til å følge oppdateringene videre :)

fra Eivind M.

hei Marte :-)
Fikk nesten tårer i øynene av å lese innlegget ditt, hehe. Vet hvordan det er å savne kjærsten, og det er nok verre for deg nå enn for meg nå. uffamei. Men du er veldig flink, og du kommer nok ikke til å angre på at du gjorde dette her:-) så bra du skriver blogg forresten :-)

fra Martine Andersen

Denne blogg innlegg er nå stengt for kommentar for de som ikke er medlem av Travellerspoint. Hvis du er medlem kan du logge inn for å reagere.

Enter your Travellerspoint login details below

( Hva er dette? )

Hvis du ikke er Travellerspoint medlem kan du gratis bli medlem.

Bli medlem av Travellerspoint